Pirater i Paradis

Det kreves en entreprenør fra Rogaland for å fjerne Jack Sparrow og hans Black Pearl fra sjøen i Paradis, Stavanger. Nå blir det sjøfylling, plastring og nye leiligheter for Siddisene.

Båten bærer preg av å ha ligget på havets bunn siden 2007. Foto J O Østerhus

Dersom du ikke helt tar referansen til Jack Sparrow og Black Pearl, er den hentet fra eventyrfilmene Pirates of the Caribbean. Piraten Sparrow seiler med mannskap og skute på de syv hav. Legg til en god dose fantasi eller fake news, så dukker plutselig  skuta opp igjen i Paradis i Stavanger.

Så eksotisk er dessverre ikke historien til denne båten som ble løftet opp fra havets bunn sommeren 2020, men ganske kul likevel. Båten ved navn MS Bølnes fra 1941 ble opprinnelig brukt som fiskebåt. Den ble solgt flere ganger, og i 2001 ble den omregistrert til fritidsbåt. Under en storm i 2007 løsnet en fender, og det ble hull i skroget. Hendelsen resulterte i at båten sank, og endte sine dager på 15 meters dybde ved den tidligere kullimportkaien i Hillevåg.

Etter 13 år på havets bunn var det ingen som visste standen til den antatt 52 tonn tunge båten. Dykkere hadde observert den, men om den i det hele tatt kunne løftes, visste ingen. Det eneste som var sikkert, var at båten måtte fjernes før arbeidet med sjøfyllingen kunne starte.

Løfteoperasjonen ble godt planlagt i forkant, og en del av forberedende aktivitet var risikovurdering. Den ble gjennomført i samarbeid med HMSavdelingen, ledende- og gjennomførende personell i Stangeland Maskin, samt Nordic Crane Vest og EB  Marine.

Resultatet av kartleggingen ble brukt til å etablere flere barrierer for å redusere risikoen i operasjonen.

Barrierer og risikoreduserende tiltak

– Først prøvegravde vi ved kaien for å sikre fast grunn for den 300 tonn tunge kranen som skulle brukes, sier Oddmund Taksdal. Han er anleggsleder og har sammen med prosjektleder John Olaf Østerhus overordnet ansvar for oppdraget. Prøvegravingen resulterte i en beslutning om å fjerne dårlig masse og grave seg ned til fast fjell, for deretter å fylle opp med pukk.

– Beltekranen LR1300 var overdimensjonert til oppdraget, da vi ikke helt visste hva som ventet oss, sier Østerhus. Det viser seg at båten var hele 18 tonn tyngre enn antatt, altså 70 tonn.

Med hensyn til ytre miljø var det flere tiltak. Absorbenter lå klar på land, og  mannskap fra båt sikret at oljelensere var riktig  plassert i tilfelle det skulle lekke olje fra båten.

– Ingen hadde kjennskap til innholdet i båten da den sank. Men med henblikk på at det var en fritidsbåt, antok vi at det var lite, sier Oddmund. Oljelenserne hadde også 1 m dype skjørt som lå under vann for å fange opp løsinventar og tyngre vrakrester
som kunne løsne fra hovedskroget.

Brannvesen var i beredskap, det samme var Henriksen Oljetransport i tilfelle det var mer olje i båten enn antatt.

Før kranen kunne rigges, måtte det laget er fundament som tålte vekta av den 300 tonn tunge kranen. Båten som skal heves viser seg å være 70 tonn. Foto: J O Østerhus.

Løftet

En dykker med støtte fra tre kollegaer i EB Marine fester to flatstopper under båten. I andre enden var kranen som sakte begynner å løfte. Nøkkelen til suksess er å bruke god tid, både for å holde båten intakt, men også gi vannet tid til å renne ut av  båten. Etter et par timer, gjenstod det å få kjølen over vannflaten.

– Da skjedde det vi var redde for, sier John Olaf. Båten knakk i to, og sank. En beslutningssterk prosjektleder hadde valget mellom å fortsette på samme metode – å få opp delene av båten ved hjelp av stropper og kranen, eller å endre metode. Satt i lys av tidsrammen og kostnadsbildet, fortsatte de arbeidet med samme metode de nå hadde startet på.

– Det vi hadde sett av båten, tilsa at kjølen og spantet var sterke nok til heves hver for seg. I tillegg var jeg trygg på at  barrierene for å ivareta miljøet ville fungere. Dette hadde vi under kontroll, og jeg var verken redd for oljesøl eller at vrakrester skulle komme på avveie.

Stykkevis og delt, først propellen, deretter forskipet og enkeltdeler ble en etter en løftet opp og plassert på planlagte områder på land, klar til sortering og klargjort til deponi.

Vinterpause

Nå er arbeidet med sjøfyllingen godt i gang, og grunnarbeidet for bygningene er ferdig. Til å fylle ut sjøen brukes en splitlekter
og en tauebåt. Lastebilene kommer med masse fra bussveien, og en hjullaster mater en 40 tonns gravemaskin som laster lekteren. Dybden på området som skal fylles ut varierer mellom 10 og 20 meter, og det er beregnet et forbruk på 50.000 m3 masse.

– Det er ingen bygninger som skal bygges på selve fyllingen, men den trengs for å støtte den nye kaien og alt av bygninger som står på fast grunn, sier John Olaf. For øvrig skal hele prosjektet BREEAM sertifiseres til Very Good.

Arbeidet med å fjerne båten, sjøfyllingen og plastringen utføres for Skanska Eiendom og Base Property, og grunnarbeidet utføres for Skanska Entreprenør.

I grove trekk skal Stangelands del av prosjektet være ferdig til slutten av 2021.

– På grunn av gytesesongen til torsken i perioden januar til mars må vi må ta en pause i arbeidet med sjøfyllingen, sier
John Olaf. Sjøfyllingen krones med en plastringsmur som ser lik ut som resten av murene i Paradis.

For Stangeland sysselsetter oppdragene 5-10 personer, og har en samlet verdi på 25 mill eks. mva. Uansett – The Black Pearl er borte fra Paradis, og nå kommer Consulens Brygge.

Saken ble først publisert i Stangeland Magasinet nr 123/desember 2020. Du kan lese hele magasinet her.

Bildene under er tatt april 2021.

Her på den gamle kullimportkaien i Stavanger reiser leilighetsprosjektet Consulens brygge seg. De hvite bygningene bak i bildet er er Paradis Brygge.
Maskinfører John Stokkeland i sin CAT352
Her lastes masse som kjøres bort til kaien for sjøfylling.
Stian Hobberstad planerer ut massene i de gamle fundamentene til kaien.
Anleggsleder Oddmund Taksdal i drøs med plastre-eksperten Gaute Håland.
Her "ryddes" det i sjøbunnen for å sikre riktig kotehøyde. Bygningene bak er Paradis Brygge.
Langemann har 15 meter rekkevidde med stikkeforlenger.