Det er 5300 gardsbruk i Rogaland, og fylket omtales som det fremste landbruksområdet i landet. Vel 900.000 dekar er dyrket  areal som nyttes til grasproduksjon, dyrefór og innlandsbeite. Siden tidlig steinalder har bøndene plukket stein, gjødslet og etablert drenering for å gi graset gode vekstforhold. Bak denne evnen til å kultivere jorda ligger det generasjoner med kunnskap, omsorg, brennende interesse for landbruket, og ikke minst et ønske om å tjene noen slanter til livets opphold.

Som andre næringer, må også bøndene holde seg oppdatert på utviklingen og fortløpende ta beslutninger om hva som må gjøres for å holde driften mest mulig rasjonell og lønnsom.

Tørre marker

– Jorda er det mest verdifulle vi har, sier bonden Sindre Årsvoll, som siden 2004 har drevet hjemmegarden på Årsvoll. Da han overtok, var det stort sett NRF-kyr her, men Årsvoll har tro på den feite, proteinrike melka fra Jersey-fe, og har tilpasset driften sin deretter. Han forteller om kveg som ikke er så gode til å jage inn fra markene, men de er gode til å «dilta».

Dyra trenger mat, og for å få gode avlinger må man tilføre næring ved å kjøre lort. Antall slåtter kommer an på vekstvilkår og været, men både forarbeid og høsting krever kjøring med traktorer som sleper på tungt utstyr bortover markene.

På nabogården til Sindre bor Per Ivar Borsheim. Han driver maskinstasjon og ca. 250 mål med dyrka mark. Området på Årsvoll er preget av myrlignende grunnforhold, og selv om det er lagt mye ressurser i drenering, ble det vått igjen etter et par år.

– Regn og våte marker setter en begrensning for arbeidet mitt, forteller Borsheim og forklarer:

– Etter et regnskyll måtte jeg kanskje vente i flere dager før det var tørt nok til å kjøre utpå. De verste årene stod det store  områder igjen som jeg aldri fikk høstet. Jeg prøvde først å grøfte og drenere selv, men de ble aldri helt bra.

Borsheim tok da  kontakt med Stangeland, og siden 2012 har del for del av den store garden fungert som tipp, for deretter å lukkes igjen som en tørr, velfungerende mark.

– Nå, så fort regnet gir seg, kjører jeg rett utpå, sier Borsheim.

Bernt-Olav Torland er formann for alle tippene til Stangeland. Han er oppvokst på Line i Time kommune, og har siden 13-års alderen vært avløser hos naboene. Torland har hatt læretiden sin i Stangeland, tatt fagbrev som maskinfører og fortsatt er det  kjekkeste han gjør er å kjøre gravemaskin. Som formann for tippene får han bruk for ulike aspekter av kompetansen sin og interessen sin for landbruket.

– Landbruket står mitt hjerte nærmest, sier han.

Han er reflektert og tydelig, og har mye å fortelle når det gjelder tippene han har ansvaret for.

Tillit og god dialog

I korte trekk starter han med en befaring på området hvor tippen skal etableres. Her observeres våte hull, nedsøkk i terrenget, naturlige åsrygger og etablerte kanaler. Deretter sjekker han gamle bilder og tegninger som kan letes opp i gamle arkiver og på internett.

– Jeg ser hvor gamle kanaler og grøfter kan ha gått, prater med bonden og naboer for å danne meg et bilde og en forståelse av hvordan vannet naturlig ledes, utdyper han. Etter å ha dannet seg et grunnlag, og ser for seg hvordan sluttresultatet skal bli, får  han stikningsavdelingen til å tegne et forslag som han tar med seg tilbake til bonden.

– Vi skal lage ei god kjelve, det er det som motiverer meg, sier Torland, som er stolt av å forvalte den viktige kulturarven bøndene har med dyrka markene. Han tror også nordmenn generelt sett verdsetter tilgang til norsk mat enda høyere når man ser viktigheten av å være selvforsynt med mat etter Covid-19 utbruddet.

Nedbør og våte marker setter begrensninger for når man kan kjøre utpå med tunge traktorer, og i verste fall er det områder som er så våte at man aldri får inn avlingene. Det driver kostnadene opp for drifta.

– Jeg er avhengig av gras til dyra mine, forteller Årsvoll. Han var i utgangspunktet skeptisk til at markene skulle disponeres som tipper for en periode. Dialog med Torland og observasjoner av hvordan tippen hos nabo Borsheim ble forvaltet, dannet  grunnlaget for tillit hos Årsvoll, og Stangeland gikk i gang med arbeidet.

Gården hans har 220 mål dyrket mark, hvorav 120 mål er nå fornyet.

– Nedbørsmengden kan jeg ikke gjøre noe med, men jeg kan gjøre noe med marka mi, smiler han og tar på seg ei lue som skjermer mot regnet. Ikke uventet – det regner nemlig også denne dagen.

Tidsaspektet og kompensasjon

Det er bare deler av markene som fungerer som tipp av gangen.

– Dere er kjappe med å lukke igjen stykket slik at jeg kan komme i gang med dyrkingen igjen, sier Årsvoll og nikker anerkjennende til Torland.

Bjørn Helge Bore er interproduksjonsleder i Stangeland Maskin, og har det overordnede ansvaret for tippene. Tillit og god dialog er nøkkelfaktorer for et godt samarbeid, men i noen tilfeller gir det også en økonomisk kompensasjon.

– Det er mange faktorer som avgjør hvordan oppgjøret for tippene blir. Geografisk plassering, hva markene blir brukt til fra før, tidsplanen for disponeringen og så videre. I praksis betyr dette at noen blir kompensert for tapt avling, mens andre får ei tørr, fin mark som eneste kompensasjon, sier Bore.

Avtalen hos Sindre Årsvoll skulle strekke seg over 3 år, men allerede etter 1,5 år var tippene ferdig og kjelvene nydyrket.

– Vi trenger en romslig tidsramme for å planlegge effektiv anleggsdrift, forteller Torland. Noen ganger går det raskere, mens andre ganger trenger vi hele avtaleperioden.

Både Årsvoll og Borsheim har hygget seg med å ha aktiviteten på garden.

– Å være bonde kan være ensomt til tider, og jeg syns det har vært hyggelig å ha lastebilsjåførene i shuttle her til tider. De smiler, hilser og slår av en kjapp prat om det passer, sier Årsvoll. For å ikke dra med seg jord og graps ut på vegen etter å ha tippet, ble det montert vaskekar hos de to naboene.

– Sjåførene kjører gjennom og vasker av hjul og understell på bilene, forklarer Torland. Det er et viktig tiltak for også å bevare et godt naboskap med resten av nabolaget på Årsvoll.

Miljøgevinstene

I tillegg til de åpenbare gevinstene for bøndene med ei tørr mark, gir det også gevinster for miljøet når entreprenører og  landbruket samarbeider. Korte kjøreavstander mellom byggeplass og tippene gir mindre belastning på vegnettet og mindre utslipp til miljøet. Både Borsheim og Årsvoll har fått etablert grusveger mellom markene sine, noe som gir en god logistikk på gården.

– Grusvegene er planlagt sammen med bonden, men det er også egenskaper i vegnettet som er en del av overvanns-håndteringen, forklarer Torland. Han peker utover de grønne markene på Årsvoll, som har en helning mellom 3 og 7%. Alt er planlagt for at overvannet skal renne av, og at driften skal være rasjonell. Mot naboene er det lagt åpne kanaler som igjen leder  overvannet ned til større kanaler.

– Vi starter alltid med å «plugge» kjelva ut mot vernebeltet og vassdragene sier Torland. Myr og jordmasser fjernes, og området fylles opp med stein. Oppå etableres veg, og resten av arbeidet med tippen foregår nedenfra denne «pluggen» og oppover marka.

– Det er et viktig tiltak og en sikkerhetsbarriere for å unngå utglidninger av masse til vassdrag, det å føre arbeidstrykket og belastningen oppover fra vassdragene sier han. Etter at matjorda er spent av og ranket opp for lagring, begynner arbeidet med å fylle opp med tippmasser. Det er en fordel å ha flere tipper å velge mellom samtidig.

– På den måten kan jeg koordinere arbeidet og vurdere hvilken masse jeg skal sende til hvilken tipp, sier Torland. Den våte,  dårligste massen brukes i bunnlaget, gjerne myr og andre masser med mye jord. Deretter går man over til fastere og fastere masse. Etter at området er fylt opp av passende tippmasser, traues området av og justeres med masse som setter seg godt. Eksempel er grusaktige morenemasser som silt, leir og sams.

– Det er for å lage et slags lokk før vi legger tilbake matjorda, sier Torland som liker godt å benytte sams. Den danner ei hinne med selvdrenerende egenskaper, sier han.

Når Torland er fornøyd med utformingen av marka, og kan gå god for at overvannet ledes inn til de riktige traseene, begynner arbeidet med å lukke igjen etter seg.

– Med denne jordfornyingen er kjelvene mine er blitt mer homogene, fastslår Årsvoll. I praksis betyr det at han får gjort seg ferdig med hele arbeidet når han først setter i gang. Uten at han kan dokumentere det, har han også gjort seg opp en mening om at  kjelvene nå holder bedre på væskene, noe som gjør at den tåler bedre tørkeperioder.

– Ikke at det egentlig er et problem i dette distriktet, ler han. Men vi husker alle tørkesommeren 2018 som krevende.

Kulturarven

Det er et stort ansvar å være bonde, og forventningene fra samfunnet er høye. Nordmenn flest er stolte av den norske matproduksjonen, og det er noe majestetisk og ærverdig ved å observere velholdte gardsbruk når vi ferdes rundt i landet. Torland er trygg i sin suksess-oppskrift for å bidra til jordforbedring som gir bedre økonomi til bøndene.

– Vi utarbeider en plan med overordnet mål om håndtering av overvann. Arbeidet starter når bonden er trygg på hva vi har tenkt å gjøre, og planen er godkjent av offentlige myndigheter. Trauingen, altså mellomlaget før matjorda legges på, er avgjørende for holdbarheten, og mengde matjord skal passe driften, forklarer han.

Det er erfaring, interesse og god forståelse som avgjør når Torland er fornøyd med en kjelve.

– Vi gjør jobben skikkelig, og vi skal gå fra den godt, fastslår han.

Saken ble først publisert i Stangeland magasinet nr 123/desember 2020. Du kan lese magasinet her.

Bondevennen har også omtalt temaet, og besøk Sindre og Per Ivar. Du kan lese den artikkelen her.