Det er GL prosjektservice som har totalentreprisen på den nye skolen, som har en verdi på 317 millioner kroner. Leveransen for betongselskapet inkluderer også 25 meters basseng, flerbrukshall og basishall. Byggherre er Stord kommune.

Stangeland Maskin leverer rivetjenetester til Birkeland, som har kontrakt med GL på grunnarbeidet. Det er 4.200 m2 med  bygningsmasse bestående av tre, betong og stål som skal fjernes, og når bladet går i trykken november 2020, er arbeidet ferdig.

– Oppdraget er et resultat av konsernsynergier, sier Jørgen Evjen, som er prosjektleder for riveavdelingen i Stangeland. Totalentreprenøren GL prosjektservice er Karmøy-basert, og det er første gang Stangeland leverer tjenester på deres  byggeplasser, om enn under vingene til Birkeland.

Formann på anlegget er Olav Inge Dyvik. Den rutinerte lederen har vært i rivegjengen siden 2011, og liker utfordringene det byr på. Det er små marginer, og det er spennende å finne løsninger for å gjøre god økonomi i prosjektet. Han står med hansker i en haug med kobberrør, ståltråd og isolasjon.

– Det ligger mye verdier i emner som har høylegert stål og kobber, forklarer han. Hengeren er full, og han stropper fast lasten. Både de som manuelt rydder og maskinførere har øye for verdifulle metaller, og det sorteres sirlig ut.

– Vi var seks personer i en god måned som rensket bygningene for miljøfarlig avfall, sier han. Alt ble sortert i ulike kontainere og kjørt til gjenvinning. Rett ved siden av kobberhaugen, står en «liten luring», som Jørgen Evjen kaller maskinen.

– Ikke la deg lure av størrelsen. Den er liten, men knuser alt den kommer over, sier han.

Knuseren kapper stålet i mindre biter, og sorterer det ut på siden av den knuste betongen. Den klarer alt det samme som større knuseverk klarer, det tar bare litt lengre tid.

– Fordelen med «den lille luringen», er at den er billig å transportere, god på mindre volum og tar fysisk liten plass på anlegget, sier Olav. Han er påpasselig med å demobilisere utstyr som ikke blir brukt.

– Blir det ikke brukt, må det av leie, konstater han. Det samme gjelder mannskapet. Etter at den manuelle renskejobben var ferdig, gjenstår grovarbeidet som to maskinførerne håndterer selv.

I slutten av oktober var all synlig bygningsmasse fjernet, og  maskinførerne Ola Seldal og Eivind Berge Bryne var godt i gang med å rive ned bomberommet og grunnmurer. De trives godt på Stord, og bor på hybel bare et steinkast fra skolen.

Eivind kjører en CAT 336 og Ola en Volvo EC250. De har begge OilQuick hurtigfester, og veksler effektivt mellom ulike skuffer, klyper og sakser.

– Det er en ny verden med OilQuick sier Ola. Han står med maskinen midt i det som en gang var bomberommet. To av veggene er allerede fjernet, og maskinen er plassert på et underlag som er en blanding av betong og gammel fyllmasse fra da skolen var ny.

Filmen under gir deg en kjapp oppsummering av oppdraget, samt viser arbeidet med å rive ned den 60 cm tykke bomberomveggen.

Han prøver seg på en ny vegg. Betongen er ca. 60 centimeter tykk, og armeringen tyter ut av endestykket. Han bruker skuffa til å rive til seg veggen. Den rikker seg ikke av flekken! Han belter litt nærmere, tar nytt tak, og peiser på med mer krefter. Fortsatt ingen bevegelse i veggen. Han henter mer masse for å bygge seg et større underlag for å belte nærmere veggen. Han tar et nytt tak i veggen. Turtallet øker, og maskinen tipper litt forover. Det ene beltet løftes opp av bakken, men det er nå bevegelse i  veggen. Kampen mellom Ola og veggen – Ola vinner!

– Jeg må bruke litt tid på å lirke, dra og skyve i konstruksjonen til den gir etter, sier han. Det er en balansegang hvor mye man skal tyne maskinen, og hva man får igjen. Den tidligere kranbilsjåføren har vært en del av riveavdelingen i to år, og trives godt.

Han har rykte på seg for å være faglig sterk og en dyktig maskinfører med rolige, kontrollerte bevegelser. Selv er han mest opptatt av å være en god kollega og skape gode relasjoner.

– Jeg har lyst å lære mest mulig, hele tiden, sier han.

På taket til bomberommet står Eivind. Han veksler kjapt mellom betongsaks  og graveskuffe. Han setter gravetennene inn armeringen og drar opp en blanding av stål og betong. Når han har nok å jobbe med, bytter han over til saksa, og går i gang med å tygge betongen og skille den fra armeringen.

– Vi kjører på, og skal være ferdige med alt rivearbeid til midten av november, sier Eivind. Nå har også Birkeland ankommet med en 14 tonns hjulgraver som skoger, og en 50 tonns lastemaskin som skal grave bort myr. Birkeland er utålmodig, og vil i gang med sprengnings- og grunnarbeidet.

– Det er kjekt når de også ankommer, så blir vi bedre kjent med Birkelands mannskap, sier Eivind. Han ble uteksaminert fra  Stangelands talentprogram i 2020, og i prosjektoppgaven presenterte han hva som kreves av utstyr og kompetanse for å lykkes i riveavdelingen. Av lederne sine beskrives han som positiv med et stort potensial.

– Han har gått i god lære hos riveguru Ingvar Risa, sier Jørgen Evjen.

– Hver for oss er vi selvstendige, og som lag samarbeider vi tett for å jobbe trygt og effektiv sier Eivind. Han er egentlig blåruss med en bachelor i økonomi, men kjempet med nebb og klør for en maskinførerjobb i Stangeland. Vinduene i maskinen er sotet, og han har installert bass bak førersetet. Han stikker hodet ut av vinduet og sier:

– Å være maskinkjører er det beste sjekketrikset! Og nå har han kapret seg drømmedame fra Østlandet.

Saken ble først publisert i Stangeland Magasinet nr 123 / desember 2020. Du kan lese det her.