Omsorg for mennesker og miljø på Sjølvik

På Sjølvik i Sandnes har vi siden sommeren 2019 arbeidet med å etablere vann og trykkavløp for Sjølvik hytteforening. Opprinnelig var det stikk til 74 hytter, et tall som etter hvert ble til 115. 7,5 kilometer med grunne grøfter er i stor grad spadd med rå muskelkraft, samtidig som rør er båret ganske store avstander fra depot og ut til hver enkelt hytte.

Publisert 14. juli 2020 av Tove Ree
Nyheter om EiganestunnelenNyheter om Eiganestunnelen

Alle hytteeiere har hatt befaring rundt egen hytte sammen med oss for å planlegge trasé og hvordan vi skal løse utfordringene i terrenget på deres tomt, forteller grunnarbeider Terje Kulleseid. Hver hytte får montert en kloakktank med pumpe. Det er umulig å  å riktig fall i terrenget, en utfordring som løses av sentrifugalpumpe med kvern. Temperatur og oppvarming i rørsystemene  styres for øvrig av et sentralsystem over 4G-nettet.

Oppdraget foregår i vernet landskapsområde. Det betyr at vann og avløp legges med minimal inngripen i naturen. All adkomstvei skal også tilbakeføres. Og der hvor det ikke kan graves, legges rørene i terrenget ellers.

-Her er det bare lite utstyr og rå muskelkraft som gjelder, smiler driftsleder Tor Harald Øglend. Han er en positiv kar, likevel bestemt og tydelig på hvordan han vil ha det.

For Tor Harald Øglend er det viktig å se hver enkelt medarbeider, og sette sammen arbeidslag som sikrer læring og arbeidsglede.

-Arbeidet skal være gjort skikkelig – hundre prosent, sier han.

Anlegget strekker seg over et område på 7,5 km fra start til slutt. Det gir tilsvarende mengde med grøfter, pluss alle stikkene inn til hver enkelt hyttetomt. Det blir mange skritt og trasking i løpet av en dag, og det benyttes ATV-er som fremkomstmiddel. Det er ikke plass til hverken traktor eller anleggsmaskiner av størrelse.

-Den største maskinen vi har hatt på området er vel Loffe sin 8-tonner, forteller Øglend. Loffe heter egentlig Kjell Ove Vigre, og etter at han var ferdig med sin del av jobben reiste han videre til Tvedtsenteret på Forus for nye oppdrag.

-Han ville nok vært lenger her hvor han liker seg så godt, sier Øglend.

Trivsel er alt

Loffe er ikke alene om å trives her. Det kryr av positive, arbeidsomme mennesker over hele anlegget. På delen av anlegget som er nærmest Hommersåk befinner Johnny Grøsfjell og Terje Kulleseid seg. De tar i mot 44 sekker med grus som leveres på ulike depot med helikopter.

-Helikopter koster jo en del, men til gjengjeld blir det ingen avtrykk i terrenget etterpå, forklarer Grøsfjell.
Han er bas, og er kjent for sin kompetanse innen fundamentering.

Terje og Johnny er enige om at livet ute på Hommersåk er herlig. Mye bevegelse, fysisk arbeid, frisk luft og
høy grad av trivsel.

-Det er god lyd i naboene også, skyter Øglend. inn. Det er tross alt de som er oppdragsgiveren vår, så det er viktig for oss at de har det greit mens vi er på deres fritidseiendommer.

Anleggsområdet strekker seg over et område på 7,5 km. Utstyret er skånsomt for naturen, og på plasser det er umulig å grave, legges rørene over bakken og og dekkes til.
Bark, jord, masse og stein benyttes til å dekke rør som ikke kan graves ned. Etter hvert som tiden går, vil naturen også gjøre sitt for å beskytte rørene.

35 % lærlinger

Torstein Taksdal har vært bas på anlegget siden oppstart. Hver morgen er han på plass i brakka for å koke kaffe og ønske resten av gjengen god morgen.

-Det er her den gode drøsen foregår, og spesielt viktig er det her på Sjølvik med så mange ungdommer, forklarer Taksdal. Han trives i skogen og syns det er et spennende oppdrag som krever fortløpende løsninger i ukjent terreng. Det er dobbel brakke, slik at alle kan få plass til å ta morgendrøsen under samme tak. Det har vært mye folk innom anlegget, og en periode da vi var tjue personer på anlegget var sju stk lærlinger. Det er 35 prosent!

-Før utbruddet av korona, hadde vi også utplassert en skolegutt en dag per uke, sier Taksdal. Både Taksdal og Øglend skryter
«ungguttene » som de kalles, opp i skyene. På spørsmål om hvorfor lærlingene presterer så bra, svarer de begge at de har lurt på det samme. Likevel, går man det litt etter i sømmene, dukker det opp noen ledetråder.

-Det er viktig for meg å tiltale kollegaene mine med navn, ikke «si til han i maskinen der…», sier Tor Harald. Så det å kunne navn og prate sammen med respekt, er én faktor. Videre reflekterer han over at det er viktig at hver enkelt medarbeider «eier sin egen oppgave». Med det mener han at alle forstår hva som forventes, og påse at samtlige forstår de inngår i en helhet hvor alle bidrar
mot et felles mål. Det blir det fagfolk av, med meninger og god forståelse for faget mener Øglend, og drar et eksempel.

Han og Torstein hadde tenkt å snu om en arbeidsoppgave, og utsette den til senere.

-Ungguttene ga da beskjed om at de syns det ikke var en god ide, og at de var nødt til å bli ferdige med oppgaven de allerede holdt på med. Jeg liker det, meninger det argumenteres for. De fikk rett, vi gjorde oss ferdige med påbegynt oppgave. Dette er bare ett av mange eksempler på at beslutninger blir bedre med involvering.

-Det er også viktig at Torstein, Terje, Johnny og meg er samstemt og sier det samme. Vi som er voksne, humrer han og ler litt. På anlegget er det en spredning i alder mellom 15- 55 år. Arbeidslagene byttes på for hele tiden å sikre at alle skal kunne alt, og at lagene arbeider godt i lag. Det er heller ikke nødvendig å bryte opp lag som trives godt i lag.

-Alle skal være en del av laget og kjenne en sterk tilhørighet, sier Øglend bestemt. Det handler om gjensidig respekt, og hvordan  vi i fellesskap prater sammen. Med det mener han at det er viktig å snakke direkte med folk, ikke ta beslutninger uten at alle forstår bakgrunnen.

På Sjølvik er det omsorg for både naturen og hverandre.