Alfred Nobel er den svenske oppfinneren som er hjernen bak dynamitten og grunnleggeren av den moderne sprengstoffteknikken. Det ble ingen arvinger på Nobel, og den bokstavelig talt fullada pengebingen ble testamentert til stiftelsen vi i norsk sammenheng kjenner som Nobels fredspris.

Sprengstoff finnes patronert eller i bulk, og veldig forenklet skjer det to ting ved detonasjon: Gassen og varmen som oppstår ved detonasjon skaper et trykk – som en sjokkbølge i omgivelsene. Når sjokkbølgen treffer fjell eller annet fast materiale, vil energien ha en knusende virkning. I tillegg utvider gassene seg, slik at fjellet kastes utover med stor kraft og høy hastighet.

For å detonere sprengstoffet finnes det tre ulike metodevalg:

• Elektrisk
• Nonel
• Elektronisk tenner

Elektrisk detonasjon passer bra til mindre salver med begrenset antall intervaller. Via et apparat måles kontakten mellom  tennpunktene for å sikre at alt detoneres. Under dekking med skytematter kan ledning få skader, som kan føre til jordfeil og overslag, og metoden har også begrensninger med tanke på høyspentområder. Skaden i ledningene kan føre til forsagere, som
kan detoneres når massene lastes ut.

En forsager er gjenstående sprengstoff som ikke ble detonert.

Nonel (non electric) er et ikke-elektrisk system der tennmiddel detonerer seg gjennom en plastledning i en hastighet på 2100  m/s. En sjokkbølge sendes gjennom ledningene, og når den når frem til forsinker-elementet starter en forbrenning, som fører til detonasjon. Ulempen med denne metoden er at man ikke på forhånd klarer å måle om alt er koblet riktig, og om alt av eksplosiver kommer til å detoneres.

Ved å benytte seg av elektroniske tennere kontrolleres alle punkter ved hjelp av datasignal før detonering. Koblinger og funksjonalitet er i enda større grad målbart enn elektrisk, og måler både brudd, jordfeil og overslag.

– Nonel og elektronisk tenning tilpasser vi bruken etter forholdene, sier bergleder Åsmund Bjerga. Sammen med rådgiver og innkjøpssjef Oddvar Kvia vurderer de fortløpende hvilket tennsystem som er best egnet til de ulike sprengningsoppdragene.

– Jeg tror bruken av elektroniske tennere vil øke i omgang fordi det er målbart, og følgelig vil redusere mengde med gjenstående sprengstoff. Skal vi f.eks. dekke salven med dekningsmateriell, bør systemet være målbart, sier Oddvar.

Påstanden til Oddvar henger også sammen med statistikken. Stangelands erfaringstall viser at antall forsagere sterkt reduseres ved bruk av elektroniske tennere sammenlignet med både nonel og elektriske tennsystemer. På Fagrafjell bygger vi ny  transformatorstasjon for Statnett. Opprinnelig var det tenkt å bruke nonel, men Stangeland Maskin hadde et bedre forslag.

– Da vi foretok en risikovurdering av arbeidet på Fagrafjell, så vi at det var mulig å redusere risikoen betydelig ved å endre fra nonel til elektronisk tennsystem, sier prosjektleder Sigmund Lundevik.

Driftsleder Stien Arild Hansen argumenterte hardt for å gå fra nonel til elektronisk tennsystem.

– Jeg vil folk skal komme på jobb og føle seg trygge, sier han. Man kan undre seg på hvorfor brukes det ikke bare elektroniske tennere da? Svaret på spørsmålet er kostnaden. Elektroniske tennere er nesten tre ganger så dyre, sammenlignet med nonel.

Sigmund ser annerledes på det. For det første hadde Statnett nonel i sin standardprosedyre med henblikk på høyspentrisikoen.
Det foreligger imidlertid ingen fare for forstyrrelser fra strømnettet ved å bruke elektroniske tennere, følgelig kunne man vurdere det.

– Det er helt klart en HMS-sak, sier Sigmund som løftet saken for HMS-avdelingen og Tommy Stangeland. De var ikke i tvil. Basert på foreliggende vurderinger og erfaringer sa samtlige umiddelbart ja til å bruke elektronisk tennsystem.

– Nedetiden for å avdekke og håndtere forsagere på en forsvarlig måte koster også, sier Sigmund. Både tapt produksjon og tiden mannskap og maskiner ikke er produktive. Sigmund løftet forslaget til Statnett, som aksepterte, og som i tillegg likte forslaget så godt at de bidrar til å dekke halvparten av merkostnaden Stangeland har med byttet.

Alle får en tryggere arbeidsplass nå, sier Sigmund. Etter godt ett år med drift på anlegget har de gjort seg noen erfaringer.

– Forsagere er en av de store risikoene i prosjekt med sprengning, og risikoen kan praktisk talt fjernes med en marginal merkostnad, sier han. Man kan ikke isolere kostnaden med tennere uten å ta med seg hele regnestykket. Han roser den motiverte gjengen som er med på anlegget. Maskinfører Leon Aarre passerer på veg til jobb. Han slår av en prat når han får med seg at  tema er forsagere.

– Det er ikke noe kjekt. Han er fornøyd med at de bruker elektroniske tennere på Fagrafjell. Det betyr mye å bli hørt.

– Et godt, trygt arbeidsmiljø med motiverte medarbeidere må også inkluderes i regnestykket, sier Sigmund. Vi legger penger på HMS-bordet, og viser at vi mener det, sier han.

Nå er sprengningsarbeidet ferdig på Fagrafjell, og tallenes tale er klar:
170.000 faste m3, 12.500 tennere fordelt på 113 salver.

Null forsagere!