Knuseoppdrag 70 grader nord

I de nedlagte kobbergruvene i Repparfjorden I Finnmark har industriselskapet Wergeland AS tillatelse til å ta ut 19 millioner tonn pukk i løpet av konsesjonsperioden. Da de kjøpte bruddet i 2002 stod de selv for produksjonen, men siden mars 2019 har de leid inn tjenesten. Pukken selges til Equinor, og legges på havbunnen for å beskytte 145 kilometer rør i Barentshavet. Rørene går fra prosessanlegget på Melkøya, til Snøhvitfeltet og Johan Castrup.

En CAT352 står på utlasting på toppen av pallen, en til CAT352 står og laster i knuseren. Knusesettet består av en grovknuser Jonsson L1211, en spindel Johnsson LS5500 og en stacker som leder ferdigvarene i hver sin retning.

-Vi så artikkelen om knuserekorden for Norsk Stein på Jelsa, og bestemte oss for å utfordre Stangeland Maskin på å bore, sprenge og knuse fjell for oss i Repparfjorden, sier Hugo Sleire, daglig leder i Wergeland AS som er en del av Wergelandgruppa, lokalisert  på Dalsøyra i Vestland fylke.

Fra forespørselen kom og til utstyret var på plass i Repparfjorden, gikk det 30 kalenderdager.

-Med en seilingstid på sju dager, viser dette at vi kan flytte mye utstyr på kort tid, sier Stian Byberg som er masse- og deponileder i Stangeland Maskin.

500 tonn utstyr

500 tonn utstyr ble i slutten av september 2019 mobilisert med godsskipet Hvitebjørn fra Tananger og direkte opp på anlegget i Repparfjorden.

Funfact: Hvitebjørn er verdens mest miljøvennlige skip.

Følgende utstyr ble mobilisert:

  • To borerigger Atlas T35
  • Eo lastemaskiner CAT352
  • En grovknuser Jonsson L1211
  • En spindel Johnsson LS5500
  • En hjullaster CAT986
  • En dumper Volvo A45

I tillegg kommer arbeidsbiler, containere og slitedeler.

-Utstyret er dimensjonert for høyt produksjonsvolum, og alt ligger til rette for å jage tonn, sier Byberg. Bestillingen var opprinnelig på 650.000 tonn knust stein, som senere ble utvidet til 800.000 tonn.

Saken er oppdatert november 2020: Nå er det produsert 1.000.000 tonn.

Maskinene må svive

Bruddet ligger i le for de kraftigste vindkulene, men støvet fra beltene som frakter steinen ligger som et teppe over området. Stian Sørevoll er formann i pukkverksavdelingen og har ansvar for at alt av utstyr fungerer. Han er helt tildekket av grått støv, og har beskyttet seg med maske. Han observerer, lytter og ligger i forkant av eventuelle driftsstanser.

Er det noe de vet, denne gjengen, er det konsekvensen av en stans. Hvert minutt teller, og de vet nøyaktig hva det koster når produksjonen står. Sørevoll setter seg inn i bilen innimellom for å varme seg litt. Han er den eneste som arbeider ute i den bitende kulden, og frosne fingrer skrur ikke særlig bra.

-Kjenn lukta! Byberg er helt i fyr og flamme av energien i bruddet. Knuseren jafser i seg stein, det smeller og dundrer i kampen mellom granitten og stålet. Lukta som henger i lufta, er en slags blanding av stein, støv og sprengt fjell.

Mekaniker Stian Sørevoll i dialog med Stian Byberg.

-Vi planlegger ny bore- og sprengningsaktivitet sammen med kunden nå, men det ble gjort så mye godt arbeid av fjell- og bergverksavdelingen før jul at vi har nok stein i et par måneder, forklarer Arve Vold. Han er leder for pukk- masseuttak i Stangeland Maskin, og er leder for arbeidet i Repparfjorden. Før jul ble det sprengt 320.000 tonn fjellmasse. Vold har sammen med Geir Knappstad i fjell- og bergverksavdelingen planlagt arbeidet, og hans rolle i produksjonen, utenom lederansvaret, er å laste sprengt stein fra toppen av fjellet og ned til Daniel Byberg som mater grovknuseren.

Produksjonslinja her består av en grovknuser Jonsson L1211 og en spindel Johnsson LS5500.

God dynamikk

Daniel har to kamera i sin CAT352, ett som viser hvordan steinen arbeider seg nedover til første knuseprosess, og ett kamera som viser steinen som blir fraktet på beltet videre til spindelen. Daniel overvåker, og vurderer hvor kjapt og hvor mye som kan  lates inn i knuseren. Hans vurderinger er avgjørende for flyten videre i knusesettet.  Målet er å ha jevn flyt på båndene, og få  minimalt med masse i retur. Masse i retur innebærer ekstra håndtering av stein og driver kostnadene opp.

Ferdigvarene som hoper seg opp i haugen under stackeren, håndteres i et samarbeid mellom hjullasteren og dumperen. Tom Eirik Rege har en 9 m3 skuffe til sin CAT982, og trenger  tre lass før dumperkassen til Olaf Førlis A45 er fyltt opp med 34 tonn.

-Tom Eirik er helt rå, sier Førli om sin kollega i hjullasteren. Dynamikken mellom de to kollegaene er upåklagelig, og de leser  hverandres kjøremønster. Olaf forteller at han normalt pleier å kjøre maskinen som rensker pallene, det som Arve nå gjør, og Arve pleier å mate knuseren. Førli humrer, det er viktig å slippe ungdommen til fordi etter påske ble det doble skift, og da måtte Daniel være ferdig utlært.

Hjullasteren CAT982 med ei 9m3 stor skuffe laster A45 dumperen var Volvo

-Andre kollegaer trekker litt i meg, og kaller meg for «dumperkongen» siden jeg liker best å kjøre gravemaskin. Jeg kjører hva som helst, så lenge jeg får være med, forteller Førli. Han er stolt av å bli håndplukket av Vold til å være med på dette oppdraget, 70 grader nord.

Mens Olaf kjører opp den 19 grader bratte vegen opp til toppen av pukkdepoet, fyller Tom Eirik skuffa si og fikser på vegen til  Olaf.

-Jeg kjører ikke samme spor flere ganger, men vegen slites likevel. Det er både lønnsomt og sikkert med en god kjørevei, forklarer
han.

Dumperen kjører opp med nytt lass til depot. Hellingen i vegen er 19 grader, og alt under de snødekte haugene er lagret ferdigvarer.

Vi må ha noe å knuse på, og her detoneres 16.000 kg sprengstoff og 23.163 m3 faste.
Film: Bergsprenger Sigurd Gramstad.

Det er kveld. Det er helt stille i bruddet, og støvet har lagt seg. Vold og hans mannskap ankommer trebrakkene som var nye på 70-tallet. Tema under kveldsmaten handler om dagens produksjon og hva de skal gjøre neste dag. De vet hva som forventes, denne gjengen. De kjenner målet, og er motivert! På spørsmål om hvor mye som produseres hver dag, er Vold hemmelighetsfull.

-Det er vår forretningshemmelighet og konkurransefortrinn, smiler han lurt.

Trebrakkene var nye på 70-tallet. Den øverste brakka disponerer Wergeland, den i midten er spise- og oppholdsbrakke, men den nærmest er sovebrakke.
Hugo Sleire og Arve Vold på toppen av fjellet.
Arve Vold i dialog med Stian Sørevoll mens han fyller opp tanken.
Båten har kapasitet på 24.000 tonn per seiling. Den kommer 2-3 ganger per uke for å hente mer ferdigvarer som skal plasseres på rørtrase i Barentshavet. Foto: Trond Horve