Hos TS fra 1974
Etter yrkesskolen utdannet Sigurd seg på bilmekanikerlinjen og innen jern og metaller. De første arbeidsårene etter utdannelsen
jobbet han som reparatør i støperiet hos Sandnes Aducerverk som produserte rør- og bildeler. I 1974, i en alder av 26, takker han ja til en jobb som mekaniker i T. Stangeland Maskin.

-Den gang holdt vi til i en gammel brakke i Solakrossen, uten vann og varme. Jeg lærte meg å ta toalettbesøkene hjemme
utenom arbeidstid, ler Sigurd før han slår fast at det uansett ikke var tid til å gå på do i arbeidstiden.
Fasilitetene har heldigvis blitt bedre med årene, og Sigurd har vokst sammen med Stangeland, både som bedrift og familie. Spesielt nevner Sigurd samarbeidet med Reidun Stangeland, mor til Olav Stangeland. De har vært et godt team på jobb i alle år.

På nabogården hjemme på Stokka kom det jevnlig ei søt jente fra Årdal på besøk. Det var Anne Marie som var på besøk hos  mormor. Hun og Sigurd giftet seg i 1968, og fikk en sønn og en datter. Ungene vokste opp på Håbet i Sandnes. Nå har Anne Marie og han flyttet i leilighet, og nyter utsikten over Skårliå, fortsatt i Sandnes.

Anne Marie og Sigurd er tydelig stolte av barna sine, og bruker mye tid sammen med åtte barnebarn i alderen 7-16 år.

-Vi er heldige, sier han, og nettopp det uttrykket har fått ny betydning for den tidligere verksmesteren som nylig fikk vite at han etter 6 måneders stråling og cellegift, er kreftfri. Sigurd fikk påvist kreft i lungene samme dag som han ble pensjonist. Mens gode  kolleger hadde pyntet med hvit duk og serverte smørbrød, valgte Sigurd å ikke si et ord til noen.

-Jeg ville det skulle være en fin siste arbeidsdag, minnes han.

Gode kolleger, mye støtte
Det er Anne Marie som gjennom alle årene har holdt fortet hjemme. Hun har vært en god støtte for mannen som har hatt lange dager med å skru på maskiner og sveise på skuffer.

-Det har nok vært stritt for henne til tider, innrømmer Sigurd som i perioder har jobbet døgndrift. Utstyret måtte være klart, og det ble en del netter. Telefonen til Sigurd ringer.

-Javel, Sigurd, høres i andre enden. Det er Oddmund, smed og i dag sjef for alt sveisearbeidet som gjøres i Stangeland. De to  drøfter løsninger på hva som er de beste valgene for en sveisejobb Oddmund skal gjøre. De prater om valg av materialtype og hvordan det er mulig å få minst mulig svinn i produksjonen. Sigurd liker å prate med Oddmund. Etter at samtalen er avsluttet, forteller han om et nært vennskap med Oddmund. De har hatt mye lått og løye sammen. Men også omsorgen som er vist nå mens han var syk. Det er mange som har ringt, og det har varmet Sigurd. Han er takknemlig overfor hver og en som har brydd seg.

Tilbake til Stangeland igjen, hvor mekanikeren og sveiseren Sigurd allerede etter ett år i bedriften ble forfremmet til formann. I 1993 ble han verksmester, og driftet verksted og servicebiler alene frem til 2007. Da gikk han over til å rendyrke stillingen
sin som innkjøper. I takt med veksten fikk han stadig større ansvar, og selv om det har vært tøffe tak og travelt, har arbeidsgleden alltid vært der.

-Det har vært jilt. Trygve, Olav og Tommy har alltid vært flinke til å delegere ansvar, og jeg har hatt full tillit, forteller Sigurd.

Alltid på jakt etter nye og bedre løsninger
Og tilliten har vært fortjent, langt utover Stangeland. For Sigurd har brydd seg om både bransje, leverandører og kunder. Han var
eksempelvis en viktig bidragsyter til Kverneland fabrikkers innovasjon på 1980-tallet da bedriften lanserte påboltede gravetenner til graveskuffene. Den gang ble Sigurd, Klepp Mek og Gjerstad mek en del av en arbeidsgruppe. Kverneland hadde nemlig en idé: Var det mulig å ta plogkonseptet fra jordbruket og produsere en løsning for graveskuffer? Det var høy aktivitet på dyrking av  mark, og markedet trengte bedre løsninger for nybrottsarbeidet i tøffe forhold på Jæren. Det var starten på vendbare, boltede tenner støpt og herdet på Kverneland. I dag, nærmere 40 år senere, produseres de samme tennene og ser identiske ut.

Eksempelet er typisk Sigurd. Han er ekstremt interessert i å alltid forbedre løsningene og jakte på nye produkter som effektiviserer, ser viktigheten av gode leverandører og relasjoner. I samme tidsperiode bygget Sigurd og gjengen på verkstedet Stangelands første steinknuser. Den var en ombygget gravemaskin, og ble brukt da Rennfast ble bygget.

Gamle TS-nytt forteller at Sigurd var en aktiv bidragsyter, og hadde fast spalte i de 100 første utgivelsene under tittelen «For egen regning». Når han blir spurt om bakgrunnen for tittelen, forklarer han «da måtte jeg stå for det selv». Denne blå tråden av profilen Sigurd går igjen; en pådriver, et rivjern, firmaets mann. Når han prater om egne verdier, er det som om han prater om firmaet.

God form har betydd mye
Sigurd har alltid vært i god form. Da sønnen løp orienteringsløp, ble han likegodt med. Bedre det, enn å stå på sidelinjen og ikke  gjøre noe, sier den spreke 71-åringen som også har flere halvmaraton på merittlista, med bestetid på 1:37. For å tømme hodet etter lange dager på jobb tok han seg ofte en løpetur, gjerne i lag med TS-gründer Trygve Stangeland. I over 20 år har han  sammen med en vennegjeng møttes ukentlig for å gå tur. I feriene valgte familien å gå tur i fjellet.

Målbevissthet, gjennomføringsevne, god form og aktive dager har ikke vært uten betydning. Det har bidratt til at han taklet  kreftdiagnosen godt, mener han selv.

I dag er Anne Marie og Sigurd ofte på hytta på Ogna. I snekkerboden har han dreiebenk og produserer boller og fat. Det blir mange turer også på Ogna, både langs sjøen og på golfbanen hvor han er aktiv.

Spør du folk rundt ham om hva som er typisk ved Sigurd, vil det å ta ansvar trolig være svaret. Og det begrenses ikke bare til  familien og ham selv, men er like aktuelt for kolleger, leverandører og kunder, og for bransjen.

Det er slik han er. Det er det som har gjort Sigurd Stokka til en kjernekar.